Pippi 15/7-2018 - 30/3-2020

Fineste Pippi jenta vår (Tiny Jewels`Dancing With The Stars) En liten kropp som satte så dype spor. Veslejenta vår som var så god, ei lita kosejente som smeltet våre hjerter. Vi ser henne fortsatt for oss når hun fløt over plattingen til oppdretteren da vi var på besøk. Ei lite jente som hadde perfekte bevegelser og holdninger. Vi klarte ikke å slippe tanken på den vesle jenta da vi kom hjem. Tilslutt sa Arve:" Kan du ikke sjekke om hun er til salgs?" Og vi fikk lov til å hente dette sjarmtrollet hjem til oss. Er så utrolig takknemlig for at Dag viste oss tillitten til å ta vare på vesla. Hun gjorde det bra i utstilling, fikk ett lite Cert og Storcert, ventet bare på å bli 2 år, ett cert til og blitt NUCH. I 2019 ble hun kåret til 4. beste tispevalp av Norsk Pomeranian Klubb.  Gud så vondt det var å ta imot premien på Fenstad i 2020. En premie på en lita jente som ikke var hos oss lengre. Fikk manet meg opp tatt i mot premien, men ingen god følelse, ingen glede.

Pippi kunne gjerne sitte på fanget og kose hele dagen, få ligge i sofaen, eller i "kattehula" som hun elsket å ligge i. Så bare ei lita snute som stakk ut da hun lå der å sov. Ei lita jente som elsket å være med, tusle rundt på eiendommen sammen med Kari, ligge hos Arve å kose. Sovnet nesten i fanget når hun ble børstet og stelt med, selv kloklipp gikk som kos, så hun nesten sovnet. 

Dessverre ble hun akutt syk. Var hos veterinæren 30.03.2020 kl 21:30, temperaturen sank, fikk den ikke opp, pulsen sank, fikk ikke kontakt med henne, og hun begynte med pustevansker.  Kl 23:00 sa jeg til veterinæren at nå må hun få slippe, så jeg sto hos henne da sprøyta ble satt, klappet henne og snakket beroligende til henne. Takket henne for den fine tiden vi hadde hatt i sammen, og hun sovnet rolig inn. Pakket henne inn i teppet hennes og sa "Takk Pippi"

Så jeg reiste hjem uten Pippi-Lita, veslejenta vår, en personlighet mindre i flokken vår.

Dypt savnet, sårt og vondt. Men Vesle-jenta vår har ikke vondt, hun har fått hvile. 

Takk for det du ga oss Vesla ❤

 

Nikita 11.05.2009 - 26.10.2012

Vesle jenta mi, go`jenta, snuppa, bølla ja mange navn til kjært barn. Jenta mi som elsker å bli stelt med bare si ”børste” og hun løper som en vind til låvedøra for å komme inn i ”hunderommet”. Ei lita Aussiejente som elsker å kose og ligge inntil noen i sofaen. Hun kan fly som en virvelvind ute og elsker å leke med barn og spesielt Tom Andrè. De er skikkelig kompiser. Hun elsker å rusle rundt på gårdsplassen rulle seg rundt på ryggen og sover i sola med alle beine i været. Ei harmløs tispe som elsker friheten med å tusle rund her hjemme uten bånd, gå på besøk til bestefar i under etg.  og opp til tante som bor i huset ved siden av oss.

Jeg får en følelse av at noe er galt. Etter å ha lekt med Tom Andrè kommer hun bort til meg, bakparten er ustø og hun faller om. Ligger slik i 20-30 sekunder og er så pigg igjen. Ja, ja tenker jeg, hva var nå det for noe? Men når dette gjentar seg 5-6 ganger på 1,5 uke blir jeg bekymret. Mandag 07.05.2012 vil hun ikke sette ned høyre bakben på morgenturen og hopper rundt på tre ben. Jeg får time på dyreklinikk samme dag. Jeg forteller det jeg har observert og veterinæren synes det er vanskelig å finne noe ut ifra forklaringen min. Han sjekker Nikita men finner ikke noe galt. Hun er myk og bøyelig i ben hofter og finner ikke noe galt i ryggen. Hjertet slår normalt. Så han sier vi kan ta en blodprøve for sikkerhetsskyld og det er jeg enig i. Det blir tatt en utvidet blodprøve og han skal ringer meg senere for å fortelle resultatene.

 Da veterinæren ringer meg er jeg veldig optimist men munterheten blir fort borte i alvoret. Dessverre var ikke blodprøvene bra. Det tyder på nyreproblemer som oftest opptrer på gamle hunder som er 10-12 år. Herregud tenker jeg, er det mulig? Hun blir tre år til Fredagen! Hvor er rettferdigheten? Vi skal jo ha mange år i sammen og kose oss. Hun skal jo nå få være den gårdshunden hun gir uttrykk for at hun vil være! Hva har jeg gjort galt? Jeg har da passet på å gi riktig fòr for å ta vare på bla. nyrer? Tror jeg likegodt kunne fått meg ett slag midt i ansiktet. Det føles så urettferdig, skal jeg miste den vesle go`jenta mi? Lufta blir slått ut av meg og jeg som trodde ting skulle ordne seg for snille piker men det uttrykket gjelder helt klart ikke for meg! Så på treårsdagen hennes skal vi ned til veterinærkontoret igjen med urinprøve og ta nye blodprøver. Gruer meg for hva prøvene vil vise, men vesla skal få den behandlingen hun trenger. Så jeg får bare stramme meg opp og håpe det beste….

Så er tre-årsdagen hennes her! Står opp tidlig for å lufte henne i bånd og alene, uten Påsan og Shani. Får tatt urinprøve og lar Shani få komme ut for lek og moro på morgenkvisten. 07:40 reiser vi til veterinæren. Leverer urinprøva og det blir tatt nye blodprøver. Nikita liker seg ikke hos veterinæren men står stille på bordet, helt inntil kroppen min. Blodprøven blir tatt mens hun lener seg trygt inntil kroppen min mens hun slapper av. Ikke en rykning, ikke en lyd, flinke jenta mi! 20 minutter å vente på resultatene. Nikita og jeg rusler litt ute og jeg setter henne i bilen så hun får slappet av litt. For en tre-års dag! Setter meg for å venter med en kopp kaffe, og veterinæren kommer og henter meg. Blodprøvene er ganske like de som ble tatt forrige uke. Urinprøva er tynn, med blod og eggehvittestoffer i. Da ser han på meg og sier:” Dette er meget alvorlig”!  Ja, jeg har forstått det. Han foreslår forskjellige ting fra sprøyter og helt ut til transplantasjon. Sprøytene vil gi henne en ”kunstig” livskvalitet lik den en frisk hund har, men sykdommen går sin gang. Hun vil bli stimulert for å føle seg bedre men hun vil ikke bli bedre i nyrene. Nedbrytingen i nyrene har begynt og vil fortsette! Hva vil jeg gjør? Garantert, hun skal ikke ha smerter! Så slem vil jeg ikke være, å holde henne i live for at jeg skal ha det bra, bryter imot prinsippene mine. Han vil jeg skal vente med å ta noen avgjørelse. Jeg vil ikke gå for noen avlivning nå. Vil vente og være helt sikker. Har ett lite håp om at prøvene skal bli bedre. Det hender jo at det skjer feil? Ikke sant? Og barna må jo informeres om hva som skjer! Så jeg tar henne med meg hjem og skal møte opp igjen 25.05. for nye prøver.

Jeg kommer meg hjem igjen, og Ann Kristin vil feire bursdagen hennes. Ann Kristin finner hunde-bursdagskake på nettet og baker kake til henne. Ann Kristin og Tom Andrè lager bursdagskroner til bursdagsbarnet og til Påsan som er gjest. Så da blir det litt bursdagsfeiring på vesle jenta vår. Nikita får 3-års krone på hode og Påsan er med på laget! Moro å se hva de gjør for den lille snuppa vår! Jeg får ikke vært med siden jeg skal på NKK Kristiansand, men får tilsendt bilder. Nikita skulle også vært med og jeg tenkte da jeg meldte dem på at dette får bli Nikita sin siste utstilling. Men ikke på denne måten, hun skulle jo få bli den lille gode gårdshunden som rusler rundt og koser seg! Så jeg reiser til Kristiansand med dårlig samvittighet og med veterinærens beskjed i øret: ” Kom innom hvis du synes det blir for vanskelig eller hvis noe skjer på disse dagene!”. Er så glad jeg har en veterinær som er faglig dyktig og som er flink til å forklare. Er en betryggende følelse at det beste vil bli gjort for veslejenta mi og at jeg får være med i prosessen.😥

På Lørdag står jeg og ser på de andre Aussiene i ringen på utstillingen i Lillesand. Det er vondt å se. Veslejenta mi skulle jo vært med der! Jeg ser på og gleder meg på de andres vegne men litt bittert er det. Tar med Shani og rusler en tur for å tømme hodet før hun skal i ringen. Har aldri visst at jeg er ei sånn sippe-jente…!! Mildt sagt hormonelt ustabil 😥 Shani går i ringen og utrolig hun blir BIG 1! Så glad jeg blir, men da må jeg ned hit igjen i morgen! Litt blandete følelser men jeg kjører hjem og ned til Lillesand igjen Søndag morgen. Og vesla gjør det bra i valpeshowet BIS 3. Da skjedde det endelig noe positivt 🤔

Går og innbiller meg at Nikita har blitt bedre, men jeg vet det er dumme tanker. I dag bestilte jeg ny time hos veterinæren. Skal dit til Fredagen 25.05 med ny urinprøve og ta nye blodprøver. Nikita spiser ikke så mye lenger. Hvis jeg blander litt tunfisk oppi fòret går det lettere ned. Takk for tipset Inger Marie, selv om det ikke var i denne sammenhengen jeg fikk rådet så fungerer det for Nikita nå! Hun har begynt å drikke mye mer enn det hun pleier men virker fortsatt ”kvikk”.  Ser at hun ofte lar maten stå og drikker mye vann isteden. Og det var jo ett av varslene jeg fikk da vi var hos veterinæren sist, eggehvitestoffer og blod i urinen og tynn urin. Så jeg får vente å se hva som skjer frem til neste veterinær time. Hun går mest her hjemme å rusler nå for å ikke anstrenge seg og hun sover mange timer om dagen.  Men hun løper fortsatt etter ballen sin og leker med Tom Andrè på og ved trampolina. Så når hun er ute virker hun i strålende form men inne så ligger hun stort sett å hviler og sover.

Så er dagen kommet til nytt veterinærbesøk. Gruer meg men er likevel positiv. Hun har på en måte kviknet til litt og leker mer. Hun er ikke så matt i øya lenger. Møter opp hos veterinæren kl 08:00. Leverer urinprøve og blodprøve blir tatt. Så er det å sitte og vente…. Veterinæren kommer og setter seg for å prate litt, og han har med seg testresultatene. Prøvene er bittelitt dårligere enn forrige gang men ikke store endringene. Så glad jeg blir! Vi avtaler at det skal tas nye prøver i August, men at jeg følger med henne og kommer ned hvis jeg ser endringer i form og adferd. Så da ser alt så mye lysere ut! Veslejenta mi blir med hjem og vi kan slappe av og kose oss! Dette blir nok en fin sommer likevel! Også får vi se hvordan det gå til høsten. Så hvem var det som sa: "Bare En Hund" ??????

SLUTTEN

22.10.12 fikk jeg somlet meg ferdig med å bestille time hos veterinæren for Nikita. Skulle vært der i August men utsatte timebestillingen hele tiden. Nikita blir fort sliten, hun lukter vondt, belegg på tenna, røyter, diarè, oppkast og blir fort stressa. Men timen ble bestillt så får jeg visshet i hvor fort nyresvikten går på. Reiser til veterinæren med urinen som jeg ikke liker fargen på. Den er tynn og "grå". Leverer prøven og venter på resultatet. Og prøveresultatet er ikke bra! Forventet levetid max til jul. Reiser hjem, men tar raskt en besluttning at timen jeg har bestillt til Fredag 26.10.12 skal bli hennes siste vetrinærtime. Vil ikke se henne lide og se henne forfalle. Det er min plikt som hundeeier å hjelpe henne unna smerter og ubehag  Avgjørelsen er tatt! Fredag 26.10.12 kommer raskt😥 Men jeg holder fast på min besluttning. Møter opp hos veterinæren, og vi beslutter å ta en utvidet blodprøve igjen så vi har en siste måling i forhold til forsikringen. Nikita står så godtroende på bordet og legger hodet i armen min når prøven tas. Helt rolig, ikke en lyd, så troskyldig. Blodprøven er ikke bra og nivåene har steget 😥Jeg står på min avgjørelse som veterinæren er så absolutt enig i. Den beroligende sprøyta blir satt, og Nikita sovner på bordet mens jeg stryker pelsen hennes og små prater med henne. Veterinæren kommer og setter den siste sprøyta...også er det over. Nikita ligger helt rolig...ikke en bevegelse. Hun har endelig fått hvile, smerter og ubehag er borte, det er slutt på hennes korte liv  

Hvil i fred jenta mi